Hva er artrose?

Dette er en artikkelserie om artrose som består av 3 deler; Del 1 Hva er Artrose, Del 2 Behandling av Artrose og Del 3 Trening med Artrose. Ved å lære mer om artrose kan du enklere påvirke din egen helse og lære hvordan du bedre kan håndtere din egen tilstand

Artrose er den vanligste leddsykdommen i både Norge, Skandinavia og i den vestlige verden (1,2). Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned samtidig som det kan forekomme forandringer i leddnære strukturer. En av leddenes viktigste bestanddeler er brusken da brusken gjør det mulig for de harde knoklene å bevege seg mot hverandre uten å skade hverandre. Normalt har menneskekroppen en evne til å reparere seg selv, men med artrose kan det forstås som en feilet reparasjonsprosess. Med andre ord klarer ikke leddet lenger å holde tritt med hendelser som overstiger leddets kapasitet.

Ledd i kroppen er en sentral del av bevegelsesapparatet og derfor er ofte de første symptomene relatert til bevegelser når du bruker leddet. Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis og noen av symptomene man kan oppleve er:

  • Smerter 

  • Stivhet

  • Bevegelsesvansker

  • Hovne og fortykkede ledd

  • En knirkende følelse i leddene når du beveger dem

  • Muskelsvakhet

Symptomene kan variere over tid. Man kan oppleve både gode og dårlige perioder. Varigheten av gode og dårlige perioder kan variere fra dager til måneder og fra person til person.

Artrose kan påvises på flere måter. Hos noen er symptomer og funn så tydelige at det er tilstrekkelig for å stille diagnosen gjennom en anamnese (samtale med lege) og undersøkelse. I andre tilfeller kan ytterligere undersøkelser være nødvendig som for eksempel røntgenundersøkelse og/eller MR-undersøkelse. 

Artrose kan forekomme i alle ledd, men det er høyest forekomst i kne, hånd og hofte (3). Sykdommen har ofte ikke en enkelt årsak, men er heller mangfoldig og sammensatt. Vi kjenner derimot til at det er flere faktorer som kan ha sammenheng med utvikling av artrose (4):

Faktorer som kan påvirke utvikling av artrose: 

Alder: Alder er blant de best dokumenterte risikofaktorene for artrose. Dette kan trolig forklares med at økt alder gir økt eksponering for andre risikofaktorer, i tillegg til aldersrelaterte biologiske forandringer i ledd.

Kjønn: Kvinner har høyere forekomst av artrose enn menn. Det er noe uklart hva den nøyaktige årsaken til dette er, men hormonelle faktorer og anatomiske forskjeller er potensielle teorier. 

Genetikk: Mye tyder på at genene våre også har betydning. Deriblant at antas det at genene kan ha innvirkning på debuten av sykdommen.

Etnisitet: Det finnes en variasjon i utbredelse mellom ulike etnisiteter noe som kan indikere at etnisitet også har betydning for artrose utviklingen

Overvekt: Overvekt er trolig den sterkest modifiserbare enkeltfaktoren for artrose.

Tidligere skader: Ved skade kan den normale oppbyggingen av et ledd bli forstyrret. Dette kan videre påvirke hvordan leddet mekanisk virker og hvordan det eventuelt “slites”. 

Ledd deformiteter: Ledd deformitet (ledd endringer) kan påvirke bevegelsen i et ledd. Noen diagnoser har vist sterk sammenheng med artroseutviking (cam-deformitet og hoftedysplasi) (5).

Fysisk tungt arbeid: Det antas at sammenhengen mellom arbeid og artrose går på gjentatt belastning av leddet med påfølgende skade over tid

Idrett: Høy energi Idretter med repetitive bevegelser som for eksempel fotball, håndball og ishockey har vist moderat til betydelig økt risiko for hofte- og kneartrose. Det er riktignok uklart om utviklingen av artrose kun er relatert til aktiviteten, eller om den har sammenheng med skader.

Kilder:

1) Grøholt, E., L. Bøhler, and H. Hånes. «Folkehelserapporten–helsetilstanden i Norge i 2018». Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018. https://www.fhi.no/nettpub/hin/.

2) Ehrlich, George E. «The Rise of Osteoarthritis». Bulletin of the World Health Organization 81, nr. 9 (2003): 630.

3) Cross, Marita, Emma Smith, Damian Hoy, Sandra Nolte, Ilana Ackerman, Marlene Fransen, Lisa Bridgett, mfl. «The Global Burden of Hip and Knee Osteoarthritis: Estimates from the Global Burden of Disease 2010 Study». Annals of the Rheumatic Diseases 73, nr. 7 (juli 2014): 1323–30. https://doi.org/10.1136/annrheumdis-2013-204763.

4) O’Neill, Terence W., Paul S. McCabe, og John McBeth. «Update on the Epidemiology, Risk Factors and Disease Outcomes of Osteoarthritis». Best Practice & Research Clinical Rheumatology 32, nr. 2 (april 2018): 312–26. https://doi.org/10.1016/j.berh.2018.10.007.

5) Saberi Hosnijeh, Fatemeh, Maria E. Zuiderwijk, Mathijs Versteeg, Hieronymus T. W. Smeele, Albert Hofman, André G. Uitterlinden, Rintje Agricola, mfl. «Cam Deformity and Acetabular Dysplasia as Risk Factors for Hip Osteoarthritis». Arthritis & Rheumatology 69, nr. 1 (januar 2017): 86–93. https://doi.org/10.1002/art.39929.